Jeg har ikke fulgt opplegget slavisk, da det ikke passer helt med min livsstil. MEN jeg har i det daglige lagt om kosten og får nå mye mindre karbohydrater. Resultatet så langt er 5 kg ned i vekt, og det uten mine store doser trening!

Et rolig tempo fungerer bra, og jeg tar av ca 1 kg pr uke. Jeg regner med at det er en kombinasjon av stoffskifte medisinene og dietten som gir denne virkningen.

Mitt siste innkjøp er boken “GI null” av Sten Sture Skaldeman. Det er en bra bok som har gitt meg litt mer kjøtt på bena når det gjelder å leve på et lite karbo inntak i hverdagen. Den er å anbefale. ^Stem:

Kort fortalt er min vekt/helse historie slik at jeg sliter med å gå ned i vekt, selv med store treningsmengder og sundt kosthold. Ikke påvist lavt stoffskifte, men har fått Levaxin som ikke har gitt andre resultater enn at jeg fungerer bedre. Jeg er mer opplagt og har mer energi. Magesmerter som man ikke finner årsaken til har også forkludret lysten til å nå mine mål, da jeg ofte må ty til sterke smertestillende. En ond sirkel hele greia i grunn…

Etter mitt forrige legebesøk gikk jeg på nett (lavkarbo.no)  og fant en ukes meny med lavkarbo mat, laget hadleliste og satte i gang. 3 kg rant av første uka, og det uten trening. Har ikke opplevd noe lignende tidligere, selv om jeg vet at disse kg er mest vann. Dette har gitt mersmak, selv om jeg på denne dietten nå har et blomstrende kvise mareritt i ansiktet!! Det skal visst avta med tiden heldigvis.

Denne dietten er omstridt blant offentlige helsemyndigheter, men man ikke stikke under en stol at dette er kosten mennesker levde av tidligere. Det var ikke mange overvektige mennesker å se den gang…. Men at fett stimulerer til økt forbrenning er jo ingen hemlighet, men helsemyndighetene har i mange år advart mot fett i kosten grunnet en rekke sykdommer. Men fedme er i dag en folkesykdom, og hva kommer det av? Jo, raske karbohydrater!

Så ved å kutte ut mel i form av brød og pasta, ris og poteter fjerner jeg det største karbohydrat inntaket mitt. Vi får se hvordan dette går, men jeg er entusiastisk som jeg alltid er når jeg øyner håp ^Stem:

Den tingen som frustrerer meg mest av alt er:

Hva er det med foreldre som skal plukke og klage på alt?? Endringer er skummelt, for det kan gå i konflikt med andre aktiviteter eller rutiner familien har. Selvsagt kunne jeg tenke meg en hverdag uten stress og endringer, men det er jo umulig. Noen ganger må man bare inrette seg etter de endringene som kommer og gjøre det beste ut av det.

Værre blir det når barn er involvert syns jeg. Det er de voksne som taler for sine barn selvsagt, men vet du hva? Ikke kapp hodet av noen som gjør det beste ut av en vanskelig situasjon for mange mennesker!  Det viser seg jo gang på gang at barn er fleksible og takler endringer veldig godt. Med hvilken rett kan de si at mitt barn skal ikke måtte ta valg? Endringer skal ikke skje!  Endringene skjer ikke fordi noen ønsker å lage uro, men fordi det faktisk er nødvendig! Jeg kan uttrykke på en skikkelig måte at jeg ikke liker endringen, men lager da ikke kaos for mange andre mennesker ved å gå på krigs stien. Jeg gjør det beste ut av det, og vi finner en løsning som fungerer for oss.

Jeg har alltid sett på meg selv som en fleksibel person som er organisert og liker å hjelpe til der jeg kan. Men nå kjenner jeg at det faktisk ikke er verdt det lenger. Takken for å hjelpe til er kjeft og dritt fra folk som ikke har evnen til å se lenger enn sin egen nese!

Dagens eder og galle er nå ute og all positivitet som venter resten av dagen er hjertelig velkommen. ^Stem:

I september 2008 gikk jeg inn i et program som heter “Bedre Helse“. Frustrasjonene over kiloer som ikke gikk av uansett hvor mye jeg trente og hvor godt kosthold jeg hadde, tærte virkelig på! Nå har det gått et år og jeg har jevnlig blitt oppfulgt av lege, fysioterapeut, ernæringsrådgiver og kiropraktor. Noen skader det siste året, men alt har fungert etter planen, foruten vektnedgang!! Magesmertene som kom i fjor høst, er ikke borte. Etter mange undersøkelser, MR, CT, blodprøver osv., er inget galt funnet. Rett og slett “funksjonelle” smerter, som enkelte mennesker får og som ikke kan forklares. De har hindret meg noe i treningen, men ikke graverende vil jeg si. Smertestillende bruker jeg, så jeg fungerer som normalt.

Jevnlig nå det siste året har jeg gått opp i vekt, totalt 9 kilo!!! Og “bedre helse” programmet ble meg svar skyldig. Helt utrolig frustrerende for alle parter. Men løsningen kom via stoffskiftemedisin Levaxin som jeg til slutt krevde via min fastlege. To mnd etter jeg begynte på disse tablettene var det ny kontroll og kroppsanalyse på treningssenteret. Vekta viste 5 kilo ned!!! DET VAR DET JEG VISSTE. Vi kjenner vår kropp best og jeg har hele tiden ment det var noe galt med stoffskiftet mitt. Men blodprøver har jo aldri vist noe galt, så derfor har jeg ikke fått noe medisin. Jeg hadde en prøveperiode på 3 mnd på Levaxin, den er nå forlenget til et år.

Så kan jeg si noe annet enn at jeg er veldig HAPPY? Nå skal jeg ha siste sjekk med legen på “Bedre Helse” nå i august, så da får vi se siste resultatet.

Etter en laaang treningsfri sommerferie, skal jeg nå sette i gang igjen. Og det skal bli så deilig, jeg savner ”blod, svette og tårer”

Nå er det avgjort, husmorferien blir en realitet. En måned fra i dag reiser vi 3 jenter til Grand Canaria. 8 dager med herlig sol og avslapning, litt fest og masse moro.

Akkurat nå er tankene på jula, så jeg har ikke kommet helt i feriemodus ennå. Men så fort jula er over, tenker jeg reisefeberen kommer for fullt.

Hva skal jeg ha med meg, hvor er sommertøyet jeg pakket bort tidligere i høst, solkrem, pass, penger…joda jeg kjenner tankegangen ikke er så langt unna.

Tenk, 1 uke hvor jeg bare skal være meg selv! Ikke mamma, ikke kone og ikke kollega, jeg skal bare være meg selv! Det blir stort. Jeg har aldri vært så lenge borte fra familien før, så det blir en ny erfaring å ta med seg. Mennene våres skal få stå på egne ben denne uka, de skal få ordne alt som skal ordnes i løpet av en uke. Lurer på om de får føle litt på kroppen hva vi gjør når vi er hjemme jeg? hihi

Jeg har en hvileforbrenning på 1550 kcal, men med treningen jeg holder på med så er jeg oppe i en forbrenning på ca 2900. Jeg skal med andre ord spise ca 2400 kcal pr dag. De kiloene jeg skal ned, sitter bom fast.

Treningen det siste halvåret har rettet en del på stoffskiftet mitt, men vekta rikker seg ikke for det. Kosten min er riktig sammensatt, foruten kaloriene som det er for få av. Trodde aldri jeg skulle stå ovenfor et dilemma hvor jeg spiste for LITE kalorier. En løsning er å øke mengden mat. Det byr på et problem, da jeg spiser meg mett til hver måltid. Løsningen må bli å endre menyene mine. Jeg trenger hjelp!! Jeg er for ensporet hva kosthold gjelder og trenger ideer og inspirasjon.

Er det noen råd for HVA jeg skal spise/innføre i kosten for å nå opp til det kcal inntaket jeg skal ha hver dag? Nei, det ble for dumt. Jeg kan fint finne kcal rik mat, men da blir det fort usunn mat som blir løsningen og det ønsker jeg ikke. Hva er det jeg egentlig trenger av hjelp? Det beste ville vært å fått en ukes meny som jeg kunne fulgt slavisk! En meny som utgjorde 2400 kcal pr dag. Noen som har det liggende et sted?

Dette er temmelig frustrerende! Så jeg håper noen kan komme med litt inspirasjon og har noen forslag.

Mamma jæielskrdæ mamma og du ær minbeste mamma og mamma syns mæi ær fantastik. Mamma jæj ælskrdæi

I forkant har jeg levert fra meg en liten “matdagbok”, hvor jeg har skrevet ned alt jeg har spist over tre dager. Ut i fra dette skal jeg i dag kanskje få vite hvorfor vekta mi ikke går nedover. Det er kun tre valg, jeg spiser for mye, for lite eller for usundt.

Hva har skjedd siden september? Jeg er godt i gang med treningen. To økter i uka med intervall trening, 3×3 min. med løp og gåing. Dette har blitt enklere og enklere for hver uke. Jeg har en stigning på 0,5% på mølla for å få motstand. Er det noe jeg liker så er det kondisjonen, den har kommet seg veldig.  Kinesis trening og vekttreningen går også etter planen. Og så har jeg 1-2 økter i uka, med den treningen jeg har lyst til egentlig. Da blir det spinning, corebare eller stavgang som regel.  Vektmessig er jeg ikke fornøyd, den har gått opp. Lurer på om kroppsanalysen kan fortelle meg hvor de kg har satt seg og hvorfor de har kommet. Mengde trening og kosthold tilsier nedgang og ikke oppgang.

Analysen viste 2 kg opp, og det var ikke fett. Vann og muskler utgjorde oppgangen, så treningen viser nå resultater ved at jeg øker muskelmassen. Vann ansamlingen kommer nok av hvilken periode i syklusen jeg er i.

Kostholdet mitt er bra, MEN jeg spiser for lite. Ca 1000 kcal for lite pr dag faktisk. Da er det jo ikke noe rart at jeg ikke går ned i vekt! Jeg har en hvileforbrenning på 1550 kcal, mens inntaket mitt er ca 1470 kcal. Det vil si at hadde jeg ikke trent ville dette vært supert! Men med den treningen jeg driver med så har jeg en daglig forbrenning på 2500-2900 kcal, og da blir 1470 kcal ALT for lite. Kroppen min lever på sparebluss konstant den! Jeg tenker litt på hva jeg skal gjøre for å finne rette mengdene mat nå, tror jeg må telle litt kalorier en stund for å komme inn i det. En ny vane skal innføres.

Nå er det bare å spise på og fortsette med treningen, så med litt tålmodighet skal resultatene komme. Jeg stresser litt med vektbiten, så jeg må legge om tankegangen litt der. Men etter en positiv dag tross alt, går jeg nå videre med bøtter og spann av motivasjon!

Det at kvinnen gjør tre ganger så mye husarbeide som menn, er ingen overraskelse. Men når kvinnen og mannen er yresaktive på fulltid, gjør kvinnen fire ganger så mye husarbeide som menn, gjør at jeg sitter igjen med et spørsmål! Hva driver mennene med etter jobb?? Spiser middag, leker med ungene og så sitter i sofaen/ evt. bedriver en form for fysisk aktivitet?

Kan pappapermisjon endre uvanene i hjemmet, som blir nevnt i artikkelen? Vanskelig spørsmål i grunn. Jeg tror nok i enkelte tilfeller, så går det opp et lys for noen menn når de merker på kroppen hvor mye kvinnen faktisk gjør i løpet av en uke. Jeg er mere redd for at de fleste faller tilbake til gamle uvaner, så fort permisjonen er over.

Hvorfor blir kvinner deprimerte av å gjøre husarbeid? Husarbeid kan faktisk være veldig hyggelig. Litt musikk på, god tid, ingen som maser eller telefoner som ringer, kun deg selv og skurekosten, gjør jobben enklere. Men hva gjør man før skurekosten kommer inn i bildet? Rydding! Den evige ryddingen som aldri blir borte. Er man hysteriske for at man vil rydde bort klær og leker som ligger over alt, oppvask og rot som flyter på kjøkken benken, støvsuge opp frokostens etegilde som ligger igjen på gulvet? Nei, ærlig talt. Det går rett og slett på trivsel.

Problemet som jeg ser det, er menn som går rundt i den oppfatningen av at det er kvinnens jobb å skape trivsel i hjemmet. Kanskje sterke ord, men det ligger noe i det. Er nok ikke så mange som tenker det bevisst, men det blir ubevisst etter en stund. Heldigvis finnes det unntak, men også situasjoner hvor rollene er byttet om (all min sympati til de mennene).

Jeg kan godt skure og rydde hver dag, men det jeg ikke godtar er å bli tatt som en selvfølge. Alt kvinner ønsker er at det de gjør for felles trivsel, blir satt pris på og få en hjelpende hånd i hektiske perioder. Er det så vanskelig?